God helse begynner med magen
Ordet probiotika kommer fra gresk og betyr “for livet”. Probiotika kalles ofte melkesyrebakterier, og er levende bakterier som kan ha en helsefremmende effekt.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert probiotika som ”levende mikroorganismer som kan gi en helsegevinst, forutsatt at de er inntatt i passende mengder”.
Boken “Sjarmen med tarmen” har solgt godt i Norge. Foto: Cappelen Damm
I de senere årene har det vært økende interesse for de gode tarmbakterienes potensielle helsegevinster. Boken Sjarmen med Tarmen, skrevet av Giulia Enders, har solgt godt i Norge og ellers i Europa. Samtidig pågår det mye interessant forskning som bl.a. retter seg mot vektproblematikk og mage/tarm-relaterte helseplager.
Det vi vet er at ca. 80 % av immunforsvaret sitter i tarmsystemet. Maten vi spiser, miljøet vi eksponeres for, samt våre gener er alle viktige faktorer når det kommer til hvilken bakterieflora vi til enhver tid besitter.
De fleste av oss har gjerne erfart at man ved utenlandsopphold kan bli eksponert for andre bakteriekulturer gjennom f.eks. mat. Organismer som vi ikke er vant med kan feste seg til reseptorer på tarmtottene og skape ubalanse i den eksisterende tarmfloraen.
I Norge er mange bevisst på dette og det er populært å ta melkesyrebakterier (probiotika) før ferieturen for å styrke eller balansere tarmfloraen.
Har man tilstrekkelig med de gode bakteriene vil det være større sjanse for at de kan utkjempe uønskede organismer og dermed unngå at slike får festet seg i tarmen. Da øker man sjansene for å bevare en balansert og god tarmflora.
Dette er kosten tarmen vil takke deg for
Kostholdet er viktig for å oppnå en gunstig tarmflora. Langsomme karbohydrater og kostfiber er anerkjent som god næring til tarmbakteriene. Kostfiber brytes nemlig ned av bakterier i tykktarmen og fungerer som mat for de gode bakteriene. Et annet ord på denne type fiber er prebiotika. Bananer, honning og løk er eksempler på matvarer som inneholder denne type kostfiber.
Et måltid med honning, banan og yoghurt kan tilføre melkesyrebakterier og næring (prebiotika) til gode bakterier i tarmen.
Melkesyrebakterier (probiotika) finner man i f.eks. fermentert kål (tyskerne kaller det sauerkraut), yoghurt, surdeigsbrød og syrnet melk, for å nevne noen.
Selv om man kan få melkesyrebakterier tilført via vanlig kost skal de likevel overleve reisen fra munnhule til tarm. Et hinder på veien som tar livet av mange av disse gode bakteriene er magesyren. For å opprettholde god flora i tarmsystemet er det samtidig viktig å unngå usunn mat som for mye hel- og halvfabrikata og sukkerrik mat og drikke.
Prebiotika fungerer altså som mat til de gode bakteriene (probiotika) som igjen bidrar til en sunn tarmflora.
Gunstig tarmflora for generelt velvære
Mye tyder på at bakteriefloraen i tarmen også er noe vi også bør tenke på i hverdagen.
Siden tarmsystemet viser seg å ha så stor innflytelse på immunforsvaret er det nærliggende å anta at det kan ligge store helsegevinster i en balansert tarmflora.
Hva med din unike tarmflora?
Det finnes milliarder av ulike bakterier i tarmsystemet og alle har vi ulik sammensetning av disse. Hvordan kan man så oppnå helsegevinster uten å vite hvilke bakterier hver enkelt har for lite eller for mye av?
Det er selvfølgelig mulig å få dette analysert, men en persons tarmflora er heller ikke konstant og kan endre seg med maten en inntar eller ytre miljømessige faktorer. Løsningen kan ligge i et sunt og variert kosthold, men også tilførsel av enkelte melkesyrebakterier har vist seg effektivt for mange.
Ulike typer melkesyrebakterier
De mest kjente probiotiske bakteriestammene heter lactobacillus og bifidobacterium. Det finnes mange varianter av hver, og alle har ulike egenskaper. Når flere stammer tas sammen som tilskudd kan èn person få hjelp mot luft i magen, mens en annen kan få hjelp mot løs mage.
Skulle man ha nok av en eller flere stammer fra før, vil disse bakteriene ikke ha innvirkning og forsvinne ut med avføring.
Skulle man ha for lite av en stamme, kan man oppleve hjelp mot f.eks treg mage ved tilførsel av denne stammen. Med andre ord kan et produkt bestående av flere ulike stammer ta hensyn til individuelle forskjeller i våre ulike tarmfloraer.
Bakteriefloraens innvirkning på helsen er et område det stadig forskes på, og det er fortsatt mye vi ikke vet for eksempel om hvilke egenskaper de ulike bakteriestammene har. Men det er riktig å si at ”God helse begynner med magen”.
Derfor kan tilskudd av melkesyrebakterier være smart
Før i tiden var syrning en vanlig teknikk for å bedre holdbarheten på mat. Framveksten av kjøleskap og dypfrysere har redusert behovet for denne metoden.
Moderne konserveringsmetoder kan ofte ødelegge både de dårlige og de gode bakteriene i maten. Derfor får vi i oss færre melkesyrebakterier enn tidligere.
Hvordan velge riktig melkesyrebakterie-produkt?
Det finnes mange typer tilskudd av melkesyrebakterier. Vi har listet opp 3 punkter som vi mener bør være oppfylt for at du skal få maksimalt utbytte av et produkt.
- Har melkesyrebakteriene god beskyttelse? Alle bakteriene må komme levende frem til tarmen for at de skal kunne virke, og ikke ødelegges av magesyren på veien.
- Jo flere anerkjente bakteriestammer, jo bedre.
- Høyt antall bakterier per kapsel/dosering.
Disse punktene har vi forholdt oss til når vi utviklet Lectinect Melkesyrebakterier Pluss. Hvis du vil lese mer om produktet og vårt introduksjonstilbud finner du det her.
