Folkehelseinstituttet slår alarm om konsekvenser av jodmangel

«Jodmangel hos mor kan påverke skuleferdigheitene til barnet.» Dette skriver Folkehelseinstituttet i en artikkel 13. november 2018. [1]

Mange gravide har mild eller moderat jodmangel. Dette er forbundet med økt risiko for at barnet får språk- og lærevansker, viser ny forskning fra Folkehelseinstituttet. [1]

Den nye publikasjonen bekrefter tidligere forskning som viser at jodmangel hos mor kan påvirke barnets språkutvikling og atferd.

«To tidlegare publikasjonar frå forskargruppa antyder at mild til moderat jodmangel hos mor kan påverke utviklinga av hjernen til barnet på ein uheldig måte. Resultata viste samanheng mellom lågt jodinntak og auka risiko for at treåringane hadde forseinka språkutvikling, åtferdsproblem og redusert finmotorikk.» skriver Folkehelseinstituttet. [1]

Svært mange unge kvinner og gravide får i seg for lite jod

Seniorforsker Anne Lise Brantsæter ved Folkehelseinstituttet kommer med følgende råd:

«‒ Det kan vere for seint å starte med jodtilskot i starten av svangerskapet. Forskingsresultata våre tyder på at det å starte med jodtilskot etter at ein har blitt gravid, ikkje har beskyttande effekt. For å sikre at alle barn får eit best mogleg utgangspunkt i livet, er det viktig å førebygge jodmangel hos alle kvinner i fruktbar alder.» [1]

Slik får du i deg nok jod

Jodmangelen har økt i hele befolkningen på grunn av at vi får i oss mindre av de vanligste jodkildene. Disse er meieriprodukter som melk og brunost, og mager hvit fisk som hyse, torsk og sei.

Den hvite fisken blir ofte erstattet med rød oppdrettsfisk som laks og ørret, men disse inneholder lite jod. Tran er heller ikke en god kilde til jod. Vi drikker mindre melk enn tidligere. Og ofte erstattes melken med drikke som er laget av havre, ris og soya – som også inneholder lite jod.

En anerkjent kilde til jod er tang. Tall fra norske studier viser at brunalger (som f.eks grisetang og blæretang) har de høyeste konsentrasjonene av jod.

Helsedirektoratets anbefaling er at hvis du ikke får i deg nok meieriprodukter og hvit fisk, så bør du ta tilskudd med jod. [2]

Hvilket jodtilskudd bør du velge?

Tang er en anerkjent kilde til jod. Tall fra norske studier viser at brunalger (som f.eks grisetang og blæretang) har de høyeste konsentrasjonene av jod.

En studie publisert i British Journal of Nutrition viser at jod fra tang bidrar til et jevnere jodopptak i kroppen over lengre tid sammenlignet med kunstig fremstilt jod, som er den vanligste jod-kilden i salt og mange kosttilskudd.

Kunstig fremstilt jod (som for eksempel Kalium Jodid (KI)) gir kroppen en høy konsentrasjon av jod umiddelbart, men kun i en kort begrenset periode. Kroppen klarer ikke utnytte dette og følgelig går mesteparten ut igjen med avføringen. Tang fordøyes sakte og gir derfor et langsomt og kontrollert opptak av jod, og er dermed mer fordelaktig for kroppens jod-krevende prosesser.

Tang er en naturlig kilde til jod.

NYHET:  Nå kan du få tang i tablettform. Lectinect Naturlig Jod inneholder jod fra tang, høstet fra det kalde havet langs Helgelandskysten. Vi bruker tangsortene Ascophyllum nodosum (grisetang) og Fucus vesiculosus (blæretang), som er naturlige kilder til jod. Du tar kun 1 liten tablett daglig, og får 225 mikrogram (μg) jod, som er den maksimale grensen for jod i kosttilskudd.

Lectinect Naturlig Jod fås kjøpt i abonnement eller hos helsekostbutikker:

Kan man ta for mye jod?

Ja, og derfor er det anbefalt maksimalverdier for daglig inntak av jod. For voksne/gravide/ammende er den øvre grense 600 mikrogram per dag. For øvrige grupper er grensene slik: 500 mikrogram (15-17 år), 450 (11-14 år), 300 (7-10 år), 250 (4-6 år) og 200 (1-3 år).

Barn: Siden Lectinect Naturlig Jod inneholder 225 mikrogram jod, er det ikke anbefalt å gi det til barn under 11 år.