Spørsmål & svar om lektiner

Hva er lektiner?

Navnet lektin kommer av det latinske ordet “legere” som betyr å selektere eller velge. Lektiner er proteiner som har evnen til å feste seg med høy spesifisitet til bestemte reseptorer på membranoverflaten av cellene våre. Dette kan sette i gang en biologisk respons og gi oss en positiv helsegevinst.

Hvor finner vi lektiner?

Lektiner finnes i de fleste planter, bær og frukter, eksempelvis i bananer, tomater, poteter, paprika, nøtter og hyllebær. De eksisterer også naturlig i mennesker og dyr, samt i mikro-organismer. Lektinforskning er et relativt nytt forskningsfelt og det oppdages stadig nye lektiner.

Hvilken rolle spiller lektiner?

Lektiner spiller en viktig rolle i planters forsvarsmekanisme. Når planter angripes av insekter eller mark økes konsentrasjonen av lektiner som en del av dette forsvaret.

Hva kan lektiner gjøre for menneskers immunforsvar?

I tynntarmen nedenfor magesekken sitter immunforsvarets reseptorer. I overkant av 80% av kroppens immunforsvar finnes assosiert med tarmsystemet. Reseptorene binder til seg stoffer som er nyttige for styrking av immunforsvaret. Lektiner er blant disse stoffene.

Forskning dokumenterer at lektiner fra hyllebær og andre planter kan binde seg til reseptorer i tynntarmen hos mennesker. Plantelektiner og lektiner i mikroorganismer har mange likhetstrekk med lektinene vi finner i vår egen kropp. Det er derfor ikke usannsynlig at en del av de positive effektene man kan oppleve skyldes at plantelektinene kopierer/imiterer de lektinene som er naturlig til stede i kroppen og justerer deres funksjon.

Finnes det støtte fra legestanden om lektiners positive effekt?

Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr 14-2002 finner man informasjon om at lektiner kan ha positiv innvirkning. Nedenfor er noen utdrag fra artikkelen:

“I de senere årene er det blitt kjent at lektiner kan være årsak til en god del av de positive effektene vi ser hos mennesker som spiser mye frukt, grønnsaker, korn og belgvekster. Effekten er avhengig av det spesifikke lektinet og dets bindingsspesifisitet”.

“Det virker som en del lektiner har en regulerende effekt på vår evne til å utnytte maten og på næringsomsetningen generelt.”

Hva skjer med lektinene i bearbeidet mat?

Bearbeidet mat utgjør en stadig økende andel av kostholdet vårt. Dette kan medføre uheldige konsekvenser som at plantelektinenes positive egenskaper fjernes eller reduseres betraktelig.

Er det riktig at lektiner har evne til å klumpe sammen blodlegemer?

Laboratorieforsøk har vist at dersom blodprøver i reagensglass tilsettes enkelte lektiner kan blodlegemene klumpe seg sammen. Det er dette som er bakgrunnen for D’Adamos Blodtypediett og skepsis mot lektiner. Blodtypediett-forkjempere mener at lektiner fra forskjellig mat vil reagere med forskjellige blodtyper og at kostholdet derfor bør tilpasses den enkeltes blodtype.

Det finnes imidlertid ingen vitenskapelige holdepunkter for at dette er riktig (Referanse : Meltzer et al Tidskrift for den Norsk Lægeforening 14, 2002, 1402-5).
Forskning har vist at svært lite lektiner fra kostholdet blir tatt opp i blodet. Mesteparten bindes til reseptorer i tarmen, gir et signal, og slippes løs igjen. Kroppen kvitter seg med dem tilslutt gjennom avføringen. Det er videre vist at de små mengdene av lektiner som eventuelt kommer inn i blodbanen blir raskt innkapslet og innaktivert av glykoproteiner i blodet. Det dannes til og med antistoffer mot lektiner når disse tas oralt over tid.
I nevnte artikkel fra Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr 14-2002, antydes det også langt på vei at mange av de positive effektene D’Adamo beskriver derimot skyldes at blodtypedietten består av mindre bearbeidet mat og dermed et forhøyet innehold av aktive lektiner i kosten.

Er lecitin det samme som lektin?

Lecitin (eller lecithin som det også kalles) er et fosfolipid bestående av fett og fosfor og må ikke forveksles med lektin, som er et protein med karbohydratbindende egenskaper. Lecitin er sentralt i cellenes regenereringsprosess og er et av de viktigste stoffene i hjernen. Selv om også dette kan være helsemessig for kroppen, har det imidlertid fint lite til felles med lektiner. Hverken struktur eller virkningsmekanisme er den samme.