Dette sier Helsedirektoratet om jod

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt råd for ernæring utarbeidet en omfattende rapport som utreder hvor stort problemet med jodmangel er i den norske befolkningen.

I hovedtrekk peker rapporten på at grupper av befolkningen har for lavt inntak av jodrike mat- og drikkevarer, og at jodmangel i deler av befolkningen er urovekkende lavt.

I rapporten presenteres jodtilstanden fordelt på følgende grupper:

• Voksne
• Gravide og ammende
• Barn og ungdom

Oppsummeringen til hver gruppe finner du sitert lenger nede, sammen med rapportens endelige konklusjon.

Innledningsvis går rådet inn på hvilken funksjon jod har i kroppen, hvilke matvarer som er gode jodkilder, samt historisk og nyere forskning knyttet til jodmangel:

«Næringsstoffet jod er avgjørende for normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) gjennom hele livet.

Europa er den regionen i verden med høyest forekomst av jodmangel

Disse hormonene er blant annet sentrale for energiomsettingen og for utviklingen av hjernen og nervesystemet. Både for lavt og for høyt jodinntak har konsekvenser for helsen. Jodmangel har vært og er fremdeles en ernæringsutfordring i mange land i verden selv om antall land med alvorlig jodmangel er redusert betydelig de siste 30 årene. Europa er den regionen i verden med høyest forekomst av jodmangel. Formålet med denne rapporten er å beskrive hva vi vet om jodinntaket i den norske befolkningen i dag og identifisere risikogrupper for både for lavt og høyt inntak, samt foreslå tiltak for å sikre alle et tilfredsstillende jodinntak.»

«I Norge er kun noen få saltvarianter til hjemmebruk beriket med jod, men jod er tilsatt i en så lav konsentrasjon at bidraget er tilnærmet ubetydelig.

Norsk drikkevann inneholder svært lite jod og er derfor ingen jodkilde.

Siden krigen har jodstatus i den norske befolkningen i liten grad blitt kartlagt, men basert på noen få, små undersøkelser fra 1970- og 80-tallet har det vært konkludert med at den norske befolkningen har hatt en tilfredsstillende jodstatus (Kapelrud et al. 1987).
Nyere forskning indikerer imidlertid at grupper av befolkningen har for lavt inntak, enten fordi de har et økt behov for jod og/eller fordi de har et lavt inntak av meieri-produkter og fisk, jfr kap. 6. Det er sterke indikasjoner på at jodmangel igjen kan være et helseproblem i deler av befolkningen.»

Jodstatus hos voksne, gravide og ammende, barn og ungdom

Rapporten oppsummerer følgende om den voksne befolkningen:

«Undersøkelsene viser at kvinner, og særlig yngre kvinner, har stor spredning i inntaket og at mange har et for lavt jodinntak. Menn har et høyere jodinntak enn kvinner, men kan også være utsatt for et lavt inntak dersom de har lite melkeprodukter og fisk i kostholdet og ikke tar tilskudd med jod.

Kvinner, og særlig yngre kvinner har et for lavt jodinntak

Kostundersøkelsene viser at det ikke er uvanlig å ha et svært lavt inntak av melkeprodukter og sjømat. Da vil sannsynligheten være høy for altfor lavt inntak av jod. Dette er spesielt bekymringsfullt for kvinner i fertil alder som risikerer å starte et svangerskap med altfor lav jodstatus til å opprettholde normal vekst og utvikling av fosteret, samt for mors egen helse.»

For gravide og ammende oppsummeres det slik:

«Gravide og ammende er svært sårbare for jodmangel på grunn av økt behov for jod i forhold til energiinntaket, se kapittel 3. Beregningene av jodinntak og målinger i urin blant norske gravide har vist en overraskende høy andel med totalt jodinntak godt under anbefalingene for gravide, med 50 % under estimert gjennomsnittlig behov på 165 μg/dag. En betydelig andel av de gravide har et jodinntak som ligger såpass lavt at man ikke kan utelukke negative effekter på fosterets utvikling. På basis av resultater fra MoBa har Norge nå blitt avmerket på kartet over land med jodmangel blant gravide av WHO (Zimmermann and Galetti 2015).

Ammende kvinner som har lavt inntak av fisk og melk og melkeprodukter vil ha svært lave nivåer av jod i morsmelken dersom de ikke tar tilskudd med jod. Barn av røykende mødre er ekstra utsatt da overføring av jod til morsmelk hemmes ved røyking.»

Oppsummering tilknyttet barn og ungdom:

«Vi mangler nyere undersøkelser for barn og ungdom. Beregninger fra Ungkost 2000 viste at 9-årige jenter og 13-årige gutter og jenter hadde et gjennomsnittlig jodinntak under anbefalt inntak. Det er et stort behov for oppdaterte undersøkelser av jodinntaket hos barn og unge, men det antas basert på tidligere undersøkelser og trender i kostholdet at en betydelig andel har et for lavt inntak av jod.»

I rapportens endelige konklusjon påpekes det at jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt. Blant annet skriver de følgende:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.

I tillegg bør helsemyndighetene gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde. Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod, og dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.»

Hele konklusjonen kan leses i sammenheng på side 62 i rapporten.

Et naturlig jodtilskudd

Tang inneholder mye jod i tillegg til viktige vitaminer og mineraler. Norge er rik på denne råvaren. Den egner seg derfor ypperlig til bruk i et jodtilskudd.

Lectinect Naturlig Jod inneholder jod fra tang, høstet fra det kalde havet langs Helgelandskysten. Vi bruker tangsortene Ascophyllum nodosum (grisetang) og Fucus vesiculosus (blæretang), som er naturlige kilder til jod.

Du tar 1 tablett pr dag, med 225 mikrogram jod. Dette er maksimal grense for jod i kosttilskudd.